Grana (Pica abies)

Gran er et rankt nåletre som kan bli inntil 45 meter høyt. Kronen er som oftest spiss kjegleformet med kransstilte grener.

De mørkegrønne nålene er firkantete, stive og spisse. Vinterknoppene er brune og eggformete, ca 0,5 cm store. Gran er sambu. Hannblomstene er først rødlige, siden gule, runde og store. De sitter vanligvis på fjorårets skudd, fordelt over hele kronen. De røde hunnblomstene sitter i toppen av treet. De er opprette og ca 2-5 cm lange.

Grankonglene er brune, hengende, ca 12-15 cm lange. Barken er grå eller rødbrun og tynnskjellet. Grana har flatrot med senkerøtter. På dårlig drenert eller grunn jord blir senkerøttene dårlig utviklet og treet dermed ustabilt og vindsvakt. Grana kan bli opptil 500 år gammel.

Utbredelse

Vanlig gran vokser i Nord- og Mellom-Europa. I Norge finnes den naturlig på Østlandet, i Trøndelag og nord til Saltfjellet i Nordland. I tillegg finnes noen spredte lokaliteter lenger nord, og de nordligste ligger i Karasjok og Sør-Varanger i Finnmark. På Vestlandet finnes noen forekomster på Voss og i Romsdal. Vanlig gran danner skoggrensen på store deler av Østlandet. Gran er et ungt treslag i Norge, og i Setesdal er den eldste, nålevende granskogen første generasjon!

Voksested

Gran er et skyggetålende treslag som kan vokse på alle typer jord, men trives best på næringsrik, dyp jord med frisk fuktighet. Moldholdig, sandblandet leirjord eller morenejord med stort innhold av finpartikler er svært gunstig for gran. På Østlandet trives den best i nord- og østvendte lier. Gran får best kvalitet på middels gode boniteter. Dersom boniteten blir for god, vokser gran så fort at andelen ungdomsved øker og veden får store årringer. Dette reduserer bruksområdet, samtidig som faren for råteangrep blir større.

I gammel granskog som ikke har vært avvirket med flatehogst, er det ofte et stort mangfold av arter. Slik skog forynges gjerne naturlig i små åpninger der enkelttrær dør eller felles av vind. Dette fører til at fuktighetsforhold og lysforhold er svært stabile over tid. Tilgangen på død ved i ulike nedbrytningstrinn vil være kontinuerlig, siden slik skog vil inneholde trær av ulike aldre. Dette gir grunnlag for et spesielt mangfold av moser, sopparter, lav og insekter som har død ved som biotop og næringsgrunnlag.

Egenskaper og anvendelse

Granveden er gulhvit. Årringene er jevne og synlige. Granvirket er lett og mykt, og har middels gode styrkeegenskaper. Veden har harpikskanaler, men disse er lite synlige. Nyskåret virke lukter sterkt av harpiks, noe som kan skille gran fra edelgranved.

Gran er det viktigste treslaget i Norge. Det er mye brukt til konstruksjonsvirke, kledning, panel og listverk. Gran blir også brukt som møbelvirke. Kvistfritt virke med tette årringer blir mye brukt i musikkinstrumenter som f.eks. fioliner.

Granfibrene er godt egnet til fremstilling av papir, og danner grunnlag for treforedlingsindustrien i Norge. Gran brukes også som råstoff i den kjemiske industrien hvor det framstilles alt fra grafiske produkter til sprit. Granflis og -spon nyttes i tillegg i spon- og fiberplater.

Gran blir også brukt som juletre, og juletreproduksjon har en viss betydning som næring.

Formering

Frittstående gran danner kongler fra ca 20 års alderen, i bestand først i 40-50 års alderen. Gran er sambu. Blomstringen skjer i mai. Hunnblomstene på det enkelte tre blomstrer ofte noe før hannblomstene, slik at hunnblomstene bestøves(pollineres) av andre trær, noe som hindrer innavl. Granfrøet modnes i september-oktober, og spres med vinden. Gran har også evnen til å formere seg vegetativt ved senkere , dvs nedbøyde grener som slår rot. Dette er vanlig i områder med dårlig frømodning, f.eks. i fjellskog.