Gransnutebille

Vitenskapelig navn: Hylobius abietis

Forekomst:

Arten finnes i gran- og furuskog over hele Norge. De voksne billene har næringsgnag på tynnbarkete deler av gran, furu og andre bartrær. Arten foretrekker gjerne furu, så det norske navnet er misvisende. Arten tiltrekkes av flyktige stoffer fra stubber, og hogstavfall, og også til nybygde hus med ferske trematerialer.

Symptom:

Denne snutebillen legger egg utover sommeren på stubberøtter av bartrær på ferske hogstflater. Billen er 10-12 mm lang, svart eller svartbrun med mer eller mindre tydelige gule tverrbånd på dekkvingene. Larvene eter lange ganger mellom barken og veden før de forpupper seg i et kammer rett under vedoverflaten. Utviklingen tar 1 år i sydlige områder, og 2 eller flere år lenger nord. Det er de voksne billene som gjør skade på plantene. Både foreldredyr og den nye generasjonen foretar næringsgnag i barken på småplanter av gran, furu og andre bartrær. Andre planter kan også angripes. Næringsgnaget foretas først og fremst om våren og sommeren. Gnagstedene kan være fra noen millimeter store til mer eller mindre sammenhengende flater der mesteparten av plantens bark er gnagd vekk. På gran- og furuplanter angripes all bark over bakken (ofte med unntak av nylig utvokste skudd). På eldre planter og trær foretrekker billene tynnbarkede deler, først og fremst på greiner.

Årsaksforhold:

Ferske hogstflater skaper utmerkede utviklingssteder for gransnutebillen. De ferske stubbene gir mye ynglemateriale og flaten gir gunstige klimatiske forhold for larveutviklingen. Kontinuerlig avvirkning i samme område hjelper til å bygge opp store populasjoner av gransnutebillen.

Skoglig betydning:

Næringsgnaget til de voksne billene kan drepe planter i stort omfang. Gnag på grener av eldre og yngre trær har ingen økonomisk betydning, heller ikke larvenes gnag på røtter, ettersom de ikke utvikler seg på levende trær.
Kilde: NIBIO

Aktuelt