Visste du at norsk skog hvert år tar opp enorme mengder CO₂ fra atmosfæren?
I perioden 2019–2023 hadde skogen i Norge et netto opptak på hele 16 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Det gjør skogen til et av våre viktigste naturlige klimatiltak.
Til sammenligning var de totale norske klimagassutslippene fra andre sektorer på 49,2 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2022. Det betyr at skogens netto-opptak tilsvarte omtrent 33 % av Norges øvrige utslipp.
Med andre ord:
Én tredjedel av utslippene fra resten av samfunnet ble balansert av opptaket i skogen.
Et levende karbonlager
Når trær vokser, binder de karbon gjennom fotosyntesen. Karbonet lagres i:
- stammen
- røttene
- greinene
- jorda
- strølaget og død ved
I 2023 sto levende biomasse alene for 61 % av karbonopptaket i skog.
I 2020 var karbonlageret i levende biomasse i Norge beregnet til hele 490 millioner tonn karbon.
Det meste av dette finnes i produktive skogområder i lavlandet.
Hvis skogen er svaret, er nøkkelen skogplanter
Hver eneste skogplante representerer framtidig karbonbinding. Plantene som dyrkes i dag skal stå i skogen i mange tiår fremover og bidra til:
- karbonlagring
- oksygenproduksjon
- biologisk mangfold
- stabile skogressurser for kommende generasjoner
En god oppvekst begynner tidlig
Skogen vi planter i dag kan stå her om 60, 80 eller 100 år, og gjennom hele levetiden bidra med karbonbinding, biologisk mangfold, råstoff til samfunnet og naturopplevelser for kommende generasjoner.
Derfor er arbeidet som skjer i planteskolen viktig:
- såing
- dyrking
- vanning
- prikling
- stell
Alt dette er starten på framtidas skog. Langsiktig arbeid, med langsiktig verdi.
Kilde: NIBIO / Norsk klimagassregnskap
