Spørsmål og svar
Finner du ikke svar på det du lurer på her kan du sende oss ditt spørsmål til post@skogplanter.no så vil vi svare deg så fort vi kan.
- Hvordan påvirker kjølelager plantekvaliteten?
Svar: Riktig kjølelagring påvirker ikke plantekvaliteten, men sikrer plantene mot skader som spesielt kan påføres plantene ved utelagring om våren (frost og solsviing). Alle plantepartier blir dyrkingstestet før levering om våren.
-
Er behandlingen mot gransnutebille farlig for mennesker?
Svar: Kjemisk behandling mot gransnutebillen er ikke farlig for mennesker. Midler benyttet tidligere kunne gi hudirritasjoner. Det anbefales uansett alltid å benytte hansker under plantingen.
-
Bør jeg bruke plantehakke eller plantespett?
Svar: Det bør benyttes hullpipe eller planterør. Ved bruk av plantehakke / plantespett må det påses at avflekking utføres på forskriftsmessig måte.
-
Hvor skal jeg plante i en markbrett flekk?
Svar: Du skal plante slik at røttene kommer i kontakt med mineraljorda.
- Hvor mange skal jeg plante pr dekar?
Svar: Bruk de anbefalte plantetall fra Mjøsen, Viken eller SKI (høy bonitet 220 -280, middels bonitet 180-220, lav bonitet 12-180). Husk at det er den vellykkede plantingen etter 3-5 år som er forutsatt i de prognoser som benyttes i for eksempel driftsplanen.
- Hvorfor skal jeg markberede?
Svar: For å øke marktemperatur, redusere ugraskonkurranse og risiko for angrep av gransnutebillen. Markberedningen bør økes i norsk skogbruk!
-
Hva er riktig plantetidspunkt når det er markbredt?
Svar: Første vår etter utført markberedning!
- Er det like bra å plante på høsten som om våren?
Svar: Det er det. Unntakene er marker med oppfrostproblemer (tunge, leirholdige jordarter)
-
Rotsnurr hva er det? Og er det noe problem?
Svar: Rotsnurr i pluggen var et problem tidligere og kunne gi ustabile planter på feltet. Problemet er løst med styrelister i pottebrett som hindrer røttene å «snurre» under plantedyrking.
- Hva betyr bonitet?
Svar: Skogsmarkas evne til å produsere tømmer. Viktig for å bestemme plantetetthet. Bonitet angis i driftsplan, lokale skogfunksjonærer kan gi råd.
-
Er det viktig og ta hensyn til lokalklima når jeg planter?
Svar: Meget viktig hvis du for eksempel har erfart at nyplantingen fryser om våren eller høsten. Valg av plantemateriale kan bøte på dette, likeledes hogstform før foryngelse. Kontakt lokale skogbruksfunksjonærer hvis du har problemer, eller finn informasjon på SKI’s nettsider.
- Skal plantene være så store som mulig når jeg planter?
Svar: Nei, plantene skal være «passe» store for å slå til godt. Avhenger av ugrasstrykk, snutebillerisiko mm. Planteskolen produserer vanligvis 2 «størrelser»; en for vanlig forhold og en for gode boniteter med ugraspress og periodevis snutebillerisiko.
-
Når skal jeg plante, Direkte etter hogst eller skal jeg vente litt?
Svar: Sa raskt som mulig etter hogst og markberedning. La gjerne flate ligge over den første vinteren, men husk økt ugressrisiko jo lengre du venter!
- Hvor kan jeg få hjelp til å plante?
Svar: Hos Skogeierandelslagene eller entreprenører. Planteskolene kan også hjelpe deg.
Ta kontakt med lokale skogfunksjonærer.
-
Hva er skogfond? Er det noe jeg som skogeier kan benytte?
Svar: Ja! Skogfond er et unikt økonomisk virkemiddel som gjør plantinga «nesten gratis» for skogeieren. Se informasjon fra SKI eller skogfondskalkulatoren som er lagt ut her.