«Det er godt at vi kan se at det kan la seg gjøre å gjenplante skog, for trærne tar opp CO2. Akkurat nå er det en av de bedre løsninger vi har for å motvirke klimaforandringer» sier hun.

Les resten av artikkelen her.

Ny film fra Skogplanter østnorge as FILM

Kampen mot gransnutebille fortsetter. Det er januar og testing av ny voksmaskin er i gang. Her vokses M60 planter.

Ønsker der og lese om gransnutebillas biologi kan dere lese mo den her.

Gransnutebille
Hylobius abietis

Gransnutebille (Hylobius abietis) er svært vanlig på småplanter av gran og furu. Voksne biller gnager på barken, og gnag rundt rothalsen kan drepe plantene. Småplantene bør behandles/beskyttes forebyggende med voks eller insektmidler (i skogplanteskoler) før utplanting. Et annet viktig tiltak er være markbredning.

Utseende
Gransnutebillen er 10-12 mm lang, svart eller mørkebrun med mer eller mindre tydelige gule tverrbånd på dekkvingene. Larvene er hvite, beinløse og krumbøyde, med brun hodekapsel.

Utbredelse
Arten finnes i gran- og furuskog over hele Norge.

Vertplanter
Arten tiltrekkes av flyktige stoffer fra ferske stubber og hogstavfall, og andre rå trematerialer. De voksne billene har næringsgnag på tynnbarkete deler av gran, furu og andre bartrær. Arten foretrekker gjerne furu, så det norske navnet er misvisende.

Livssyklus
Voksne gransnutebiller graver seg ned til røttene på ferske stubber og legger egg utover sommeren. Larvene eter lange ganger mellom barken og veden før de forpupper seg i et kammer rett under vedoverflaten. Utviklingen tar 1-2 år i sydlige og solrike områder, og 3 eller flere år lenger nord (skyggefulle og kjølige områder).

Skadevirkninger
Det er de voksne billene som gjør skade på plantene. De foretar næringsgnag i barken på småplanter av gran, furu og andre bartrær. Andre planter kan også angripes. Næringsgnaget skjer først og fremst om våren og sommeren. Gnagstedene kan være fra noen millimeter store til mer eller mindre sammenhengende flater der mesteparten av plantens bark er gnagd vekk. Næringsgnag rundt rothalsen kan drepe planter i stort omfang. Voksnes gnag på greiner og larvenes gnag på røtter har sjelden økonomisk betydning.

Tiltak
Den vtradisjonelle bekjempelsesmetoden er forebyggende behandling med insektmidler (i skogplanteskoler) før utplanting. Det er også kommet nye metoder som voksing av skogplanter,(Skogplanter østnorge as på Biri har vokset planter siden 2015) Bekjempelse med nyttenematoder (bl.a. Steinernema carpocapsae) og nyttesopp (Beauveria bassiana). Didde metodene ser foreløpig ut til å ikke være tilstrekkelig effektive.

Bruksområde
Larvene brukes ofte av ispilkere i stede for maggot for fiske av røye og øret.

Kilde.
NIBO